Første skarverenn med gjengen
Tekst: Kreator Foto: Anki Grøthe
Til påmelding
Det er en første gang for alt. For gjengen på fem blir Skarverennet 2023 første møte med de hvite viddene fra Finse til Ustaoset. Fulle av magiske inntrykk og fortsatt energiske ved målgang, plotter de neste års vakreste skieventyr i kalenderen.
Felles opplevelse – felles mestring
For det ble litt av en opplevelse for vennegjengen! Helt fra ideen om å delta felles i et skirenn, til mestringsfølelsen på vei hjem. Å være sammen om planlegging og oppladning, reise og overnatting, pakking av sekk og klargjøring av utstyr var trygt og trivelig. Spenning og forventning ble delt, påkledning, dagsform, værmelding og føreforhold ble diskutert. Fellesskapsfølelsen var med på å gjøre skarverennshelgen 2023 til et magisk eventyr for hele gjengen.
Oppladning og pakking av sekk
De fem vennene bor langt fra hverandre. Anki og Mikkel i Oslo, Maria i Trondheim, Ingela i Sverige og Susanne i Hemsedal. Felles skiturer som oppladning fikk de derfor ikke til, men de har pushet og oppmuntret hverandre via messenger. Kanskje ble det ikke riktig så mange skiturer i beina som planlagt i forkant. Turene de gikk var imidlertid solide, og ga trygghet om at fysikken burde holde.
Hele gjengen har bekjente eller familie som har gått Skarverennet, og alle hadde fått tips og innspill om både det ene og det andre. Detaljspørsmål om bagasjelapper, doer, drikkestasjoner, mat, løyper, start og mål besvarte Ankis far, som er nærmest for veteran å regne når det kommer til Skarverennet.
Men, hva skal man egentlig ha med i sekken? Via chat diskuterte gjengen hvordan det skulle pakkes. Innspillene gikk først litt i retning av ekspedisjon, men etterhvert nedskalerte de til vanlig skitur. Kvelden før rennstart var det pakkekveld hos Susanne i Hemsedal, de lånte litt utstyr av hverandre, og i fellesskap ble sekkene pakket ganske så fornuftig. Det kjentes fint å ha en gjeng å spille på.
Tidlig tog og aktive sommerfugler
Etter en natt i Hemsedal fylt av mye spenning og et par timers søvn, var det opp og hoppe klokken 04:00. Bilturen til Ål ble visst av det hektiske slaget, og de kom seg med toget som skulle ta dem til Finse. Et nesten tomt tog så tidlig på morgenen passet gjengen perfekt! De kunne nyte gode togseter, frokostmatpakker som var smurt kvelden før og forventninger som steg i takt med informasjonen over høyttalerne. Løypestatus ble formidlet, smøretips gitt, og alle fikk oppfordring om å bruke solkrem.
På Geilo kom det flere skarverennsdeltakere ombord, og det ble ordentlig stemning. Vennegjengen fanget opp ulike samtaler fra både nye «skarverennere» og veteraner. Sommerfuglene i magen ble mer aktive og alvoret gikk opp for alle fem – hva hadde de egentlig begitt seg ut på?!!
Gode vibber og smilende dokø
Vel framme på Finse møtte vennegjengen passelig med minusgrader, strålende sol og gnistrende føre. Spenningen steg helt klart enda noen hakk! I startområdet hersket rolig stemning og gode vibber. Kvikk Lunsj ble delt ut, Swix smurte ski for dem som ønsket det, og en vennlig stemme over høyttaleren oppfordret til å smile i dokøen. Innen dobesøket var unnagjort for alle fem, rakk det sannelig å ankomme to tog til. Men vennegjengen stresset ikke, de ville starte samtidig. Og mens de ventet på hverandre, ble det flere folk og mer liv i startområdet. Så var det klar – ferdig – gå!
Magisk skirenn langs Hallingskarvet
Anki, Ingela, Mikkel, Maria og Susanne var i gang med sitt første skarverenn, noen på klassiske ski og andre på skøyteski. Den første bakken utfordret både lårmuskler og pust, men på toppen var slitet glemt. Solen varmet og de hvite viddene blinket og lokket dem videre langs Hallingskarvet.
Det skarpe og raske føret ga mye gratis, men var også litt utfordrende i utforkjøringene. Der det ble ploget av mange, samlet snøen seg i hauger og det ble litt isete. Erfaringene fra brettkjøring kom godt med og sikret balansen.
De 37 kilometerne over fjellet gikk overraskende greit. Det fantastiske været, det vakre landskapet og følelsen av samhold gjorde at kropp og hode nærmest gikk av seg selv. Å følge «nedtellingsskiltene» med gjenstående kilometer til mål, var en herlig oppmuntring underveis. Små pauser for å sikre minner på kamerarullen og påfyll av «drivstoff», var akkurat det som skulle til for å holde motivasjon og energinivå oppe.
Skarverennet for alle
Vennegjengen på fem oppdaget flere fellesskap på tur over fjellet. De passerte «skravlegjengen», og skjønte at «OL-gjengen», med store sekker og liggeunderlag, hadde planer om å bruke dagen i det fri. De registrerte folk med like t-skjorter, artige kostymer og norske flagg både i ansiktet og sekken. Langs løypa sto turgåere som ikke deltok i selve rennet, og på «Jegertoppen» var det mange som nøt sola og dagen mens de heiet fram deltakerne i Skarverennet.
At arrangementet helt tydelig var beregnet for alle, og at det ikke var så høytidelig, syntes gjengen var veldig positivt. De var samtidig enige om at det å gå på tid var gøy, og at det motiverte til å sette seg egne mål.
Når uhellet er ute
Gjengen ble mer enn imponert over det suvere opplegget fra A til Å under Skarverennet. Logistikken med tog i skytteltrafikk, som fraktet tusenvis av skientusiaster og mengder med skiutstyr. All riggingen som var gjort for å gi deltakerne den beste opplevelsen på alle vis. Suverene løypetraseer, drikkestasjoner som delmål underveis, ingen trengsel eller køgåing. Røde Kors med sine sanitærtelt som synlig trygghet langs løypa, og snøscootere som fulgte med for å fange opp eventuelle ulykker.
Og faktisk hadde vennegjengen et par uhell underveis. Anki, som er fotograf, mistet det dyrebare kameraet sitt og måtte snu. Hun fant det heldigvis igjen, og valgte å se på de ekstra kilometerne som ren bonus i det flotte været. Ingela derimot, feilbedømte en utforkjøring og fikk et ublidt møte med snøen. Hun slo seg gul og blå, og skadet en arm såpass at hun vurderte å få legehjelp på stedet og scooterskyss til mål. Men, ønsket om å fullføre med skiene på var stort, så hun valgte å gjennomføre den siste halvannen mila med èn fungerende arm. Vel i mål, som først av gjengen(!), fikk hun god hjelp av en dyktig fysioterapeut.
Målgang, mestring og mange tanker
Utover i rennet hadde vennegjengen gått i litt ulikt tempo, de hadde jo satt seg noen personlige mål. Ankis var å gå under 3,5 timer, Mikkels var å slå Anki. Maria ville prøve å holde følge med Ingela, som var den sprekeste, og Susanne var godt fornøyd hvis hun ikke endte sist av de fem.
Å komme i mål og treffe de andre igjen, var veldig gøy. Mye måtte fortelles, masse skulle prates om og stive kropper trengte litt tøy & bøy. Tilbudet om sjokolade, rosiner og kaffe var kjærkomment og smakte utmerket. Fra bordet på afterski fulgte vennegjengen målgang for eliten, og ble imponert over hvor fort eliteløperne faktisk gikk. Det ble både burgere, pølser og hyggelig prat med andre deltakere under afterskien, for det var godt med tid før toget deres returnerte til Ål.
På hjemveien surret mange tanker i fem slitne hoder. Det var så mye som skulle fordøyes, og så masse de ikke hadde tenkt over på forhånd: at det bare var å starte når man var klar, at det var så store forhold og så god plass til alle, at det var så vilt og vakkert hele veien, at det var så gøy å kjøre forbi folk i utforbakkene, at det hadde vært en helt annen tur hvis været hadde vært annerledes, at det var kult å ha gått løypa som kun kjøres til Skarverennet…
Skarverennsgjengen forever
Tilbake i Hemsedal hos Susanne ble det en deilig og velfortjent middag på slitne skigåere. Inntrykkene fra dagen ble diskutert, mange tanker luftet og plutselig sov en og annen i sofaen. For en dag, for en tur, for en opplevelse!
Alle fem vil definitivt gå Skarverennet igjen, og de vil helt klart gjøre det i fellesskap. Det ga mersmak å være sammen på start og møtes i mål. Å ha noe felles å planlegge og se fram til, kjennes fint. Alle tenker at de vil gå raskere neste gang, kanskje skal de sette en tid som alle kan prøve å slå? Skal de muligens gå i like drakter, kanskje av det «raske» slaget? Hva om de går tilbake til «Jegertoppen» etter målgang for en liten villmarkscamp? Og hva med å få med noen flere neste gang? God plan! – i Skarverennsgjengen er det nemlig mye hjerterom og plass til mange …
Til påmelding
